Eton mess med moreller | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Eton mess med moreller

Pavlovaens useriøse lillesøster, «eton mess», krever ingen perfekt marengs, kun tålmodig ventetid. Knus marengs i grove biter sammen med pisket krem på et serveringsfat og server med masse moreller på toppen.

  • 4 porsjoner
  • 12 timer
  • Vanskelig
Eton mess med moreller
Eton mess med moreller

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Marengs

    • 5 stk eggehviter, romtemperert over natten
    • 300 g sukker
    • rød konditorfarge*, 2–10 dråper, avhengig av ønsket farge
    • 1 ss pistasjnøtter uten skall, knust
    • ½ tsk havsalt/flaksalt
    • 1 ss tørkede blomster*, (f.eks. lavendel, rose eller kamilleblomster)
  • Eton mess

    • 3 dl fløte
    • 1 tsk sukker
    • 500 g moreller
    • *ikke næringsberegnet

Slik gjør du det

MARENGS

  1. Forvarm ovnen til 200 grader.
  2. Hell sukkeret jevnt utover et bakepapirkledd stekebrett og la stå i ovnen i ca. 8 minutter. Pass nøye på – du ønsker at sukkeret så vidt skal begynne å smelte i kantene, ikke få farge.
  3. Pisk eggehvitene på middels hastighet til de begynner å forme små topper, ikke la dem stivne.
  4. Ta stekebrettet med sukkeret ut av ovnen og reduser varmen til 100 grader. Bruk bakepapiret som trakt for å gradvis helle sukkeret i eggehvitene, mens du fortsetter å piske. Skru opp hastigheten og pisk videre i ca. 10 minutter.
  5. Hell i konditorfarge og rør så vidt rundt med en skje for å skape et virvelmønster.
  6. Dekk en stekeplate med bakepapir. Bruk to store skjeer og legg marengsen i store klatter på platen, ca. 6 stk. Pass på at det er plass mellom dem til å heve. Strø over knuste pistasjkjerner, flaksalt og tørkede blomster og sett i ovnen.
  7. La marengsen stå i ca. 2–3 timer, det kan ta lengre tid avhengig av størrelsen.
  8. Test én ved å løfte den opp og sjekke om bunnen er stiv og høres hul ut når du forsiktig banker på undersiden. Når marengsen er ferdig, skru av varmen og la dem avkjøles i ovnen til neste morgen.

ETON MESS

  1. Rett før servering, pisk kremfløte og sukker stivt.
  2. Legg deretter krem, marengs knust i grove biter og moreller lagvis på et serveringsfat, og nyt!

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 2802,39 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 667,83 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 29,75 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 18,89 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 91,61 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 91,37 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 1,7 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 7,8 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 1,05 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin A 404,18 RAE (50% *)

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

Vitamin B2 (riboflavin) 0,31 mg (22% *)

Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Riboflavin bidrar til nervesystemets normale funksjon Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Altså: B-vitaminet riboflavin har, som de andre B-vitaminene, mye med forbrenning av maten å gjøre. I tillegg har det en rekk eviktige funksjoner på cellenivå i kroppen.

Kalium (K) 417,68 mg (20% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

Relaterte produkter

Oppskrifter