Plommepai | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Plommepai

Dette er en berømt fransk kake ved navn «Galette». Rustikk og dekorativ – og en måte å vise alle at plommer burde brukes mye, mye mer til baking. Alternativt kan du bytte ut plommene med epler, bær eller enhver steinfrukt. Server med vaniljeis eller pisket crème fraîche og vanilje.

  • 6 porsjoner
  • 2 timer
  • Medium
Plommepai
Plommepai

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Paideig

    • 6 dl hvetemel, pluss ekstra til utkjevling
    • 2 ss sukker
    • ½ tsk salt
    • 8 ss smør, usaltet, kaldt, i terninger
    • 1,20 dl vann, iskaldt
  • Fyll

    • 9 dl plommer, uten stein, skåret i båter
    • 3 ss sukker
    • 1 stk sitron, saft og skall
    • 1 stk egg, pisket med 1 ss vann
    • 1 ss sukker
    • 1 tsk havsalt/flaksalt, (kan sløyfes)

Slik gjør du det

PAIDEIG

  1. Bland mel, sukker og salt i en foodprosessor.
  2. Legg deretter i smøret og pulsér til blandingen ligner grove smuler.
  3. Er smøret for varmt, og deigen fortsatt henger sammen, avkjøler du blandingen i kjøleskapet i 15 minutter.
  4. Tilsett vannet én skje av gangen og pulsér, til deigen blir en jevn, hard klum – du ønsker å tilsette så lite væske som mulig.
  5. Legg deigen på kjøkkenbenken, form den til en rund, flat disk og pakk den inn i plast. Dette vil gjøre det enklere å kjevle den ut senere.
  6. Avkjøl i kjøleskapet i minst 30 minutter (eller opp til tre dager).
  7. Forvarm ovnen til 190 grader og lag fyllet.

FYLL

  1. Bland plommene med sukker og sitron (saft og revet skall) i en bolle. Rør godt.
  2. Legg et bakepapir på kjøkkenbenken og strø over hvetemel. Legg på den avkjølte deigen og gi den et par slag med kjevlen. Kjevle deretter ut så den blir ca. 6 cm tykk og 35 cm i diameter. Er deigen for tykk blir den vanskelig å forme i kanten.
  3. Strø over ekstra mel og roter bakepapiret mens du kjevler – slik får du en så jevnt rund paibunn som mulig.
  4. Fordel plommefyllet jevnt i midten, med ca. 5 cm ledig kant rundt. Jobb deg deretter rundt i en sirkel, så du får brettet den ekstra deigen over og rundt plommene i en vifteform.
  5. Start med én plissé-brett og fortsett rundt så hele kanten er jevn.
  6. Pensle på med eggemiksen og strø over sukkeret. Stek i 35–45 minutter, eller til deigen er gyllen og gjennomstekt.
  7. Avkjøl på rist i 30 minutter før servering. Strø gjerne litt flaksalt på frukten før servering.

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 320,71 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 76,4 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 3,04 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 1,83 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 10,49 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 3,39 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 0,71 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 1,42 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,33 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Relaterte produkter