Pizza med potet og rosmarin | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Pizza med potet og rosmarin

Det er mer vanlig å se i Italia enn her hjemme, men poteter på en pizza er helt naturlig. Med ferske, norske nypoteter blir det ekstra godt! Rosmarin og god olivenolje setter en perfekt avslutning på det hele.

  • 6 porsjoner
  • 1 time 30 minutter
  • Medium
Pizza med potet og rosmarin
Pizza med potet og rosmarin

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Deig

    • 7 g tørrgjær
    • 3 dl vann, lunkent
    • 500 g hvetemel, (tipo 0)
    • 2 tsk havsalt/flaksalt
    • 2 ss vanlig olivenolje
  • Fyll

    • 12 stk nypoteter, revet i tynne skiver (bruk mandolin)
    • 300 g hvitost, gulost, (revet mozzarella)
    • 250 g mascarpone*
    • 6 stilk rosmarin
  • Til servering

    • olivenolje*
    • flaksalt og nykvernet pepper*
    • *ikke næringsberegnet

Slik gjør du det

DEIG

  1. Forvarm ovnen til maks varme og sett inn en stekeplate eller en pizzasten (om du har).
  2. Bland mel, flaksalt og tørrgjær i en bakebolle. Lag en grop i midten og hell i olivenolje og lunkent vann. Elt deigen godt til den er myk og elastisk.
  3. Strø mel i bakebollen, legg tilbake deigen og dekk med plastfolie og et kjøkkenhåndkle. La den heve på et lunt sted.
  4. Etter 30–60 minutter, når deigen har hevet til dobbel størrelse, del den i seks emner og tilbered én og én pizza.

FYLL

  1. Kjevle deigen ut tynt og legg på et bakepapir.
  2. Smør på mascarpone, legg potetskiver jevnt over hele bunnen, strø over mozzarella og legg på en rosmarinkvist.
  3. Overfør pizzaen til den varme stekeplaten (eller pizzastenen) og stek i 5–8 minutter til den er gyllen og osten har smeltet.
  4. Server straks med ekstra olivenolje, flaksalt og nykvernet pepper på toppen. 

 

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 414,47 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 98,51 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 3,02 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 1,58 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 13,02 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Kostfiber 0,95 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 4,34 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,47 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Kalium (K) 309,8 mg (15% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

Hvorav sukkerarter 0,38 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Relaterte produkter

Oppskrifter