Gulrotsuppe med sprøstekte kikerter | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Gulrotsuppe med sprøstekte kikerter

En sommerlig og frisk gulrotsuppe laget på en base av kyllingkraft og appelsinjuice. Sprøstekte kikerter gir deg noe ekstra å bite i.

  • 4 porsjoner
  • 45 minutter
  • Medium
Gulrotsuppe med sprøstekte kikerter
Gulrotsuppe med sprøstekte kikerter

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Sprøstekte kikerter

    • 1 boks kikerter*
    • 1 ss vanlig olivenolje
    • 1 tsk havsalt/flaksalt
  • Suppe

    • 1 ss vanlig olivenolje
    • 1 stk purre, kun den hvite delen, skåret i tynne skiver
    • 500 g gulrøtter, kuttet i skiver
    • 1 ½ dl appelsinjuice
    • 1 l kyllingkraft*
    • 1 boks kikerter*, skylt
    • ½ tsk ingefærpulver*
    • 1 tsk spisskummen*, malt
    • 1 tsk allehånde*
    • salt og pepper*
  • Til servering

    • 1 dl yoghurt naturell
    • ½ dl estragon, hakket
    • *ikke næringsberegnet

Slik gjør du det

SPRØSTEKTE KIKERTER

  1. Forvarm ovnen til 200 grader.
  2. Skyll en boks kikerter og tørk dem helt på et tørkepapir.
  3. Spre dem utover en stekeplate, hell over olivenolje og flaksalt, og stek i ovnen til kikertene er sprø, ca. 20 minutter.

SUPPE

  1. Varm olivenolje i en stor kjele på middels varme.
  2. Tilsett purre og gulrøtter og stek til de er myke, ca. 10 minutter.
  3. Hell i appelsinjuice, kyllingkraft, kikerter og krydderne. Kok opp og la det putre under lokk i 15 minutter. Avkjøl suppen i et par minutter og kjør den med en stavmikser.
  4. Varm opp suppen igjen, smak til med salt og pepper og server med en klatt yoghurt naturell, hakket estragon og sprø kikerter. 

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 138,84 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 33,14 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 1,52 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 0,32 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Protein 0,73 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,45 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Karbohydrater 3,58 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 3,52 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 1,12 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Vitamin A 128,61 RAE (16% *)

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

Relaterte produkter

Oppskrifter