Tomatsalat med løk | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Tomatsalat med løk

Løk er tomatens beste venn! Fersk løk får du bare i en kort periode i den norske sesongen, og passer godt til sommerens mat. Prøv den i en frisk tomatsalat som tilbehør til kjøtt, fisk og kylling.

  • 4 porsjoner
  • 20 minutter
  • Lett
Tomatsalat med løk
Tomatsalat med løk

Velg antall porsjoner

Ingredienser

    • 7 stk tomater
    • 700 g cantaloupemelon
    • 1 stk gul løk
    • ½ dl hvitvinseddik
    • 1 stk rød chili
    • 4 ss basilikum
    • salt
    • sort pepper
    • 5 ss vanlig olivenolje

Slik gjør du det

  1. Del små tomater i to og de store i fire. Skjær melonen i tynne båter, fjern skallet og skjær i grove biter på ca. 3x3 cm. Kutt løken i tynne skiver.
  2. Legg alt i en stor bolle, hell over hvitvinseddik, og tilsett noen klyper flaksalt og nykvernet pepper. Bland godt. Skjær chilien i skiver og bland i sammen med basilikumen. Smak til med salt og pepper og bland til slutt i olivenolje.

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 159,17 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 38,64 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 3,19 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Karbohydrater 1,6 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 1,6 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 0,83 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 0,42 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Hvorav mettede fettsyrer 0,44 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.