Rød løk strømpe | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Rød løk strømpe

Rød løk er en svært allsidig løk som kan brukes i de fleste matretter, enten varmebehandlet eller som den er. Løken heter også rød kepaløk og er søsteren til gul løk. Den kjennetegnes ved sin kraftige, lillarøde farge.

Bruk

Rød løk kan erstatte gul løk i nesten alle sammenhenger, og den brukes gjerne rå i salat, på hamburgeren eller kuttet opp som topping på pølsa.

Smak

Smaken ligner på gul løk, men er oftest litt mildere og søtere. 

Tilberedning

Rens og skjær løken i ringer eller biter slik at det passer til ditt bruk. Den skarpe smaken løk har forsvinner helt når den varmes opp i panne. Et tips til deg som eventuelt ikke er så glad i sterk løksmak: Hakk løken og la den ligge i lunkent vann i noen minutter, så vil den bli mildere.

Dyrkes i
Lagring

Løk lagres best i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Næringsinnhold

Rødløk er rik på kostfiber, og mye er av typen inulin. Dette smaker søtt ved oppvarming. De ytre lagene er rike på quercetin, et viktig plantestoff som sammen med isotiocyanater gir rødløken smak.

Ernæring Verdi

Energi kJ 135 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 32 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 0,1 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 0 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 5,7 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 5,7 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 2 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 1,1 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Sesong

Produseres i august, september, oktober, november, desember, januar, februar, mars

Smaken ligner på gul løk, men er oftest litt mildere og søtere. Rød løk kan erstatte gul løk i nesten alle sammenhenger, og den brukes gjerne rå i salat, på hamburgeren eller kuttet opp som topping på pølsa.