Råkostsalat med valmuefrødressing | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Råkostsalat med valmuefrødressing

Det er den ultimate høstsalaten; råkostsalat stappfull av syrlige epler, sprø kål og søte gulrøtter. Friske urter, sprøstekte gresskarkjerner og en kremet dressing gjør den kompleks nok til å servere med et helt enkelt stykke fisk til hverdags.

  • 6 porsjoner
  • 15 minutter
  • Lett
Råkostsalat med valmuefrødressing
Råkostsalat med valmuefrødressing

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Råkostsalat

    • 4 dl hodekål, Finsnittet
    • 3 dl rødkål, Finsnittet
    • 1 dl gulrot, Skåret i tynne staver
    • 1 stk eple, Skåret i tynne staver
    • ½ stk sitron, Kun saften
  • Dressing

    • 2 ss majones
    • 3 ss vanlig olivenolje
    • eplecidereddik*
    • 1 stk sitron, Kun saften
    • 1 ss blå valmuefrø*
    • flaksalt og nykvernet pepper*
  • Til servering

    • ½ dl bladpersille, Finhakket
    • ½ dl gresskarkjerner, Ristet i tørr panne
    • *ikke næringsberegnet

Slik gjør du det

RÅKOSTSALAT

  1. Kutt opp grønnsakene med en skarp kniv, eller med en mandolin for å gjøre det enklere.
  2. Klem sitronsaft over eplene for å unngå at de blir brune. Sett til side.

DRESSING

  1. Pisk sammen ingrediensene til dressingen i en liten bolle. Smak til med salt og pepper.
  2. Hell dressingen over salaten, bland godt og sett kaldt i en time.

TIL SERVERING

Rist gresskarkjernene tørre i en panne. Vend inn gresskarkjerner og bladpersille i råkosten rett før servering. 

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 96,51 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 23,28 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 1,89 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Karbohydrater 0,96 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 0,86 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 0,41 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 0,4 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Hvorav mettede fettsyrer 0,24 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Salt 0,01 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!