Løksuppe med ostesmørbrød | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Løksuppe med ostesmørbrød

Sødmen fra langtidsstekt løk setter den mest fantastiske smaken på suppen. Server med sprø brødskiver dekket med favorittosten og fersk salvie.

  • 4 porsjoner
  • 1 time 30 minutter
  • Medium
Løksuppe med ostesmørbrød
Løksuppe med ostesmørbrød

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Suppe

    • 2 ss smør
    • 1 ss vanlig olivenolje
    • 20 stk salvieblader*
    • 3 fedd hvitløk, finhakket
    • 4 stk gule løk, skåret i skiver
    • 3 stk sjalottløk, skåret i skiver
    • 150 g vårløk, kun hvite delen, skåret i tynne skiver
    • 1 l kylling- eller kjøttkraft*
    • salt og nykvernet pepper*
  • Ostesmørbrød

    • 4 skive/skiver grovbrød
    • 100 g cheddar, eller annen kraftig ost, revet
    • 1 ss vanlig olivenolje
    • 8 stk salvieblader*
    • 1 tsk worcestershire-saus*
  • Til servering

    • 1 ss smør
    • ½ stk gul løk, skåret i tynne skiver
    • *ikke næringsberegnet

Slik gjør du det

SUPPE

  1. Sett en tykkbunnet kjele på lav varme med smør, olivenolje, salvieblader og finhakket hvitløk. Rør om og tilsett gul løk, sjalottløk og vårløk.
  2. Sett på et lokk med en liten glippe åpen og la det putre i 30 minutter til løken er myk, men uten særlig farge.
  3. Fjern lokket og stek løken mør og gyllen i ytterligere 20–30 minutter samtidig som du rører jevnlig. Ikke forhast denne prosessen ved å skru opp temperaturen – løken må stekes langsomt for å bli karamellisert og ikke bli brent.
  4. Tilsett kraft, gi det et oppkok og la småkoke i 10–15 minutter. Smak til med salt og nykvernet pepper.

OSTESMØRBRØD

  1. Rist brødskivene gylne på begge sider under grillen i ovnen.
  2. Dypp 8 salvieblader i olivenolje og legg revet ost, salvien og worcestershire-sausen på brødet.
  3. Grill ostesmørbrødet til osten er smeltet og så vidt brunet.

TIL SERVERING

  1. Stek den resterende løken på lav til middels varme i smør så den får en karamellisert overflate. Sett til side.
  2. Server suppen med den karamelliserte løken og ostesmørbrød på toppen. 

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 419,83 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 100,72 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 6,18 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 3,12 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 6,89 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 3,12 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Protein 3,52 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,26 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Kostfiber 1,78 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Vitamin K 18,63 µg (24% *)

Vitamin K bidrar til normal blodlevring Vitamin K bidrar til å opprettholde normale knokler Altså: Vitamin K har flere oppgaver enn bare å få blodet til å størkne når vi skader oss. Det må være tilstede for at kalsium skal feste seg til skjelettet og bygges inn. Personer som bruker blodfortynnende midler skal være forsiktig med svært K-vitaminrike matvarer som spinat, mangold, grønnkål og brokkoli.

Oppskrifter